Manglende kjønnsbalanse i utdanningen

Kvinnene har gjort et stort innhogg i utdanning, og spesielt innenfor høyere utdanning. Det er allikevel tydelige forskjeller mellom hva menn og kvinner utdanner seg til.

Den velkjente kjønnssegregeringen som tar plass i arbeidslivet har sitt utspring allerede i utdanningen, og det er klare forskjeller mellom de utdanningsvalgene som guttene og jentene tar.

Kjønnsforskjeller i utdanningen

kjønnssymboler
I 1986 var det for første gang omtrent like mange kvinner som menn som tok høyere utdanning, i følge en Stortingsmelding på Barne-, likestillings- og utdanningsdepartementets sine nettsider.

I den videregående opplæringen ser vi helt tydelige kjønnsforskjeller: jentene har i stadig større grad valgt utdanningsprogammer som har vært studieforberedende, mens søkemønsteret til guttenes utdanning har holdt seg mer eller mindre stabilt. Mønsteret viser at langt flere gutter enn jenter velger fag- og yrkesopplæring, og andelen her er på 57%. Som vi nevnte velger jentene i større grad studieforberedene programmer, og jentene dominerer her med en andel på 54%.

Kjønnsforskjellene med de såkalte ‘jente- og guttefagene er også påtakelig, og når det kommer til tekniske utdanninger som bygg- og anlegg eller elektrofag er det guttene som er den klart største søkergruppen. Når vi beveger oss over i programmer som omhandler design eller helse-og sosialfag er det jentene som har den største andelen.

I fag som medie-og kommunikasjon er forskjellene minst, og det må man anse som positivt. I høyere utdanning er det stadig flere jenter å finne i økonomiske og administrative fag, og det finnes nå mange kvinner i fremtidene posisjoner som gir gode råd om f.eks. økonomi. Økonomi har forøvrig blitt et viktig felt på internett og det finnes mange kilder til informasjon der, blant annet på Topp Finans.

Kjønnsbalanse i arbeidet er bra

Det foreligger opplysninger om at arbeidsplasser som har en tilnærmet lik fordeling av kvinner og menn har en tendens til å bli bedre enn arbeidsplasser hvor det ene kjønnet er i klart overtall. Man bør derfor i langt større grad se på hva som kan gjøres for at denne balansen blir bedre enn hva den er i dag, og i og med at disse valgene allerede tas på videregående nivå er det viktig at man ser på hva man gjøre for å unngå typiske jentejobber og guttejobber.

Kvinners investering i utdanning

kvinnelig student
Som vi nevnte tidligere i artikkelen så er det på det rene at kvinner har gjort en fremragende jobb med å høyne utdanningsnivået, og pr. i dag så er over halvparten av de i befolkningen som har høyere utdanning kvinner. Utdanningsvalgene til kjønnene er det også som sagt forskjeller mellom, og man ser en utfordring i den manglende kjønnsbalansen i så måte.

Forskjellige preferanser og forskjellig motivasjon for de valgene menn og kvinner tar er selvsagt et stort poeng og fører til at man får kjønnssegregerte studier og arbeidsplasser – til tross for at det har vært et poeng i det offentlige å arbeide mot stereotypier og fastgrodde holdninger.

Beveger vi oss over i den høyere utdanningen har det blitt store endringer de seneste årene, og her ser vi at kvinnene som tidligere nevnt dominerer i antall – noe som også gjelder for fag som tidligere var sett på som dominerte av menn. Forskjellene mellom kjønnene vi kan se i utdanningsvalg på videregående nivå er vanskelig å forklare, men det er et faktum at kvinner søker helsefag mens menn søker tekniske fag.

Som et sammendrag kan man si følgende:
* kvinner tar i langt større grad enn tidligere utdanning
* på videregående nivå er det tydelige kjønnsforskjeller i valgene av utdanning, og der følger man tradisjonelle mønster
* menn beveger seg i liten grad inn på kvinnedominerte fag og områder
* det er blitt flere kvinner både i kvinnedominerte utdanninger og i utdanninger som tidligere var mannsdominerte
* kvinner dominerer når det kommer til høyere utdanning og de får bedre karakterer i videregående utdanning enn hva menn gjør
* totalt sett vil dette utvikle seg til at kvinnene blir bedre utdannet enn menn og vil bli en sterkere arbeidskraft i fremtiden